Bruk av megler når du søker om mc-lån

Slik foregår lånemegling

En lånemegler er et mellomledd mellom den som søker om lån, og et variabelt antall banker. Du sender lånesøknaden til meglerselskapet, som deretter videresender den til alle banker de samarbeider med. Bankene behandler søknaden på vanlig vis, noe som inkluderer at du blir kredittvurdert.

Om banken mener du kvalifiserer til å få lån, sender de tilbudet til deg via megleren. Dermed får du potensielt like mange lånetilbud som det antallet banker megleren representerer.

Lånemegling må ikke forveksles med den type megling som involverer finansielle instrumenter, der aktører som Pareto er involvert.

Antallet banker er viktig

Det finnes mange lånemeglere som fokuserer utelukkende på markedet for forbrukslån og motorsykkel lån, og det kommer stadig nye.

Noen av meglerne samarbeider med et lite knippe banker, mens andre dekker nesten hele markedet. Det er omtrent 25 banker (og økende) som tilbyr forbrukslån på diverse størrelser, om vi ser bort fra sparebankene som også har tilsvarende tilbud. 

Noen av bankene har så spesielle tilbud at de ikke er relevante for de fleste som leter etter lån. Et eksempel er banker som kun tilbyr lån på cirka 5 000 kroner. De beste lånemeglerne innhenter tilbud fra omtrent 16-17 av de mest relevante blant de 25 bankene. Disse meglerne dekker dermed så å si hele spekteret av tilbud.

Innhenter anbud gratis på dine vegne

Meglernes tjenester koster ikke låntakeren ei krone. I henhold til Finansavtaleloven har de ikke rett til å ta seg betalt fra den som søker. De driver imidlertid ikke med veldedighet. Det er i stedet bankene som betaler lønningene i lånemeglernes foretak.

Søker du for eksempel om forbrukslån via Lendo, og aksepterer deretter et lånetilbud fra banken OPP Finans, vil OPP Finans betale en provisjon til lånemegleren Lendo. OPP Finans sammen med Gjensidige Bank ble forøvrig nylig solgt til Nordea for 5,5 milliarder kroner.

Hos forbrukslån.no/mc-lån er alt dette diskutert i detalj, med en oversikt over de forskjellige typene som finnes på markedet, inklusive kravene til egenkapital og forsikringer.

Rentene kan bli lavere

Eksempelet ovenfor betyr ikke at du trenger bekymre deg for at tilbudet fra OPP Finans blir dyrere, fordi banken må betale provisjon til megleren.

I praksis er det ofte det motsatte som skjer. Når banken mottar en søknad om mc-lån via en megler, vet banken at de kan være inntil 15-16 andre konkurrenter som kjemper om kunden.

Noen av bankene vil dermed sannsynligvis strekke seg litt lengre for å kapre kunden. Dette er det riktignok ingen garanti for, men markedskreftene er nå engang slik de er.

Forventet tidsbruk

Det går naturligvis litt mer tid å søke via en lånemegler enn direkte til bankene. Men, dette har sannsynligvis ingen eller liten praktisk betydning. Søker du direkte til en bank vil søknaden behandles umiddelbart av selvlærende programvare. 

Deretter kommer svaret og et eventuelt tilbud i retur i løpet av minutter, og i noen tilfeller i løpet av få timer. Om dette skjer via en megler vil forsinkelsen bli ubetydelig, da det aller meste foregår elektronisk uansett.

De fleste meglere sender tilbudene til søkeren fortløpende ettersom de kommer inn fra bankene. Andre samler opp samtlige tilbud og sender alt på én gang.

Alle tilbud er uforpliktende

En lånesøknad og et lånetilbud er på ingen måte forpliktende (info hentet fra forbrukslån.no). Det samme gjelder om søknaden sendes via en lånemegler. Tilbudet har likevel en begrenset varighet. Det normale er at du må akseptere låneavtalen innen 30 dager fra du mottar den. Skulle du bestemme deg for å slå til på et lån etter at det er gått 30 dager, må du vanligvis søke helt på nytt igjen.

Overlapping av banker

Om du går igjennom lånemeglernes lister over banker de representerer, vil mange av de samme bankene dukke opp hos de beste meglerne. Samarbeidspartnerne er aldri helt identiske, men mange går igjen. Derfor er det ikke noe poeng å søke om forbrukslån gjennom flere meglere, med mindre du velger meglere med få samarbeidende banker. Velger du å søke gjennom for eksempel Lånemegleren.no, dekker du så å si alle relevante banker. Du mangler kanskje 2-3 stykker, og kan supplere ved å søke direkte til disse.

Hva betyr kravene til søkeren?

De fleste lånemeglere oppgir krav til søkeren som er deres egne retningslinjer. Kravene stemmer imidlertid ikke nødvendigvis med kravene hos hver enkelt bank.

For eksempel kan megleren opplyse at du må tjene minst 100 000 for å søke, mens flere av bankene de representerer krever at du tjener et sted over 100 000, og til 250 000 kroner per år.

I praksis betyr et slikt scenario at en som tjener eksempelvis 150 000 kroner vil få lånetilbud av bankene som aksepterer dette, men ikke fra de med høyere krav til inntekt. På den andre siden vil alle som er over 25 år, og som tjener mer enn 250 000 i året, kunne få lånetilbud fra samtlige banker. Dette er nemlig de strengeste kravene blant samtlige banker.

Refinansieringsløsninger

På samme vis som at lånemeglerne innhenter tilbud på forbrukslån, er de behjelpelige med å skaffe lån for refinansiering. Antallet personer som velger å bruke usikrede lån for å kvitte seg med blant annet kredittkortgjeld er økende. Poenget da er å finne et lån med lavest mulig rente, slik at besparelsene blir størst mulig.

Dette er et klassisk eksempel på hvor tjenestene til en lånemegler kommer til sin rett. Den ene søknaden gir mange tilbud, og søkeren ser dermed enkelt hvilken bank som er mest konkurransedyktig. Prosessen med å innfri den dyre gjelden er like enkel gjennom en lånemegler, som direkte hos bankene.

To muligheter med akseptable vilkår

Nedenfor ser du en kort beskrivelse av to av de beste lånemeglerne for forbrukslån uten sikkerhet. Om du leste artikkelen ser du at det avgjørende er hvilke banker meglerne representerer. Derfor tar vi med dette, og uthever de bankene som ikke representeres av begge.

En annen mulig løsning

Lendo har samme eiere som Gjensidige Bank og Gjensidige forsikring. Dette selskapet har et av de beste tilbudene når det gjelder service, med et stort kundesenter som er tilgjengelig alle dager unntatt søndag. Megleren innhenter tilbud på forbrukslån, boliglån, billån (og andre kjøretøy), kredittkort og såkalte brukskreditter.

Bankene Lendo samarbeider med er per i dag Gjensidige Bank, Resurs Bank, Santander Consumer Bank, BB Bank, yA Bank, Ikano Bank, Monobank, Nordea, Svea Finans, Nordax Bank, MyBank, Avida, Easybank, Re:member, BN Bank, Express Bank og Instabank. Dette er hele 17 av de omtrent 25 mest relevante finansieringsselskapene.

Lånemegleren – god oppfølging og mange samarbeidende banker

Denne lånemegleren har også et meget godt kundesenter, med mange ansatte som behandler søknader om mc lån. Selskapet innhenter tilbud på mer eller mindre de samme lånetypene som Lendo.

Bankene som samarbeider med både Lånemegleren og Lendo er Gjensidige Bank, Santander Consumer Bank, Ikano Bank, MyBank, BN Bank, BB Bank, Instabank, yA Bank, Svea Finans og Express Bank.

Søker du via denne megleren i stedet for Lendo, får du med andre ord ingen tilbud på lån fra for eksempel Easybank.

I stedet vil du kunne få tilbud fra Collector, Optin Bank, AS Financiering, Bra Bank og Komplett Bank.

Innhent flest mulig tilbud før du bestemmer deg

Det anbefales å innhente så mange tilbud som mulig når du jakter på det billigste forbrukslånet. Renteforskjellene mellom bankenes tilbud kan utgjøre store summer, spesielt om du låner en større sum over lengre tid.

Vær oppmerksom på at verken bankene eller meglerne er spesielt glade i å få søknader via flere meglere. Det beste er å velge én av de, og deretter supplere med søknader direkte til de bankene som megleren ikke samarbeider med.

Nye innstramninger på forbruksfinansiering kommer til høsten

Regjeringen har allerede strammet inn reglene på forbrukslån, da nordmenns forbruksgjeld har økt betraktelig de siste årene. Utviklingen har ført til at mange husholdninger har fått for høy gjeldsgrad, og havnet i den såkalte “luksusfellen”. Flere har fått betalingsproblemer, og bare en liten renteøkning på boliglånet vil kunne medføre at økonomisk sårbare grupper havner i gjeldskrise.

At nordmenns forbruksgjeld stadig øker, er urovekkende. En undersøkelse gjort av Finanstilsynet viser at banker og finansieringsselskaper mottok over 3,5 millioner søknader i 2017. Dette er 700.000 flere enn året før.

Enda strengere krav til markedsføring av lån uten sikkerhet

For å bremse utviklingen innførte Finanstilsynet retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Disse trådte i kraft 1. juli 2017, og handlet først og fremst om at det skulle bli vanskeligere for personer med allerede høy gjeldsgrad å få innvilget nye forbrukslån.

Et nasjonalt gjeldsregister skal sørge for at banker og finansieringsselskaper får informasjon om privatpersoners totale forbruksgjeld, slik at de får et bedre vurderingsgrunnlag når de behandler lånesøknader. I tillegg ble det innført forbud mot aggressiv markedsføring, for å unngå at impulsive personer raskt kan påta seg mer usikret gjeld.

Retningslinjene omhandler også bestemmelser om avdragsbetaling og nedbetalingstiden på forbrukslån. De vil derimot ikke innføre noen nye regler for depositum. Det anbefales ikke å innvilge lån uten sikkerhet der tilbakebetalingstiden er lengre enn 5 år. I tillegg bør avdragsfrie lån, som ofte kalles “lån med fleksibel nedbetalingsplan”, gjøres om til vanlige forbrukslån.

I tillegg til de nevnte tiltakene som allerede er gjort vil Finanstilsynet vurdere å komme med ytterligere innstramminger i bankenes utlånspraksis til høsten. De viktigste momentene som er blitt foreslått kan leses her:

Forskriftsregulering av Finanstilsynets retningslinjer  

Finanstilsynet gjennomførte en undersøkelse av 123 finansforetak i siste kvartal av 2017. Målet var å se om banker og finansieringsselskaper fulgte retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis.

Businessman drawing a financial graph (histogram)

Resultatet av undersøkelsen ble publisert i juni 2018, og viste at mange banker og finansselskaper ikke følger retningslinjene. Dette gjelder særlig bestemmelsene om kredittvurdering, betjeningsevne og gjeldsgrad. Undersøkelsen viste også at retningslinjene som handler om forbrukslånets løpetid og krav til avdragsbetaling, heller ikke ble godt nok fulgt opp av bankene.

Behovet for ytterligere tiltak har økt, siden det har vist seg at mange banker ikke har fulgt Finanstilsynets retningslinjer fra 2017. Finanstilsynet vil derfor vurdere å forskriftsregulere de tidligere retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, slik at bankene faktisk følger kravene.

Nye regler står på trappene

I løpet av høsten vil det sannsynligvis også komme en ny forskrift fra Finanstilsynet, som skal stramme kraftigere inn på reglene om aggressiv markedsføring av forbrukslån. De tidligere retningslinjene for lån uten sikkerhet fra 2017 kan bli erstattet av en forskrift, som vil være mer bindende enn en anbefaling.

Med en ny forskrift, vil det bli forbudt for banker og finansieringsselskaper å legge vekt på hvor raskt og enkelt man kan få et usikret lån. Brudd på bestemmelsen vil kunne medføre bøter for låneinstansen, og eventuelt tap av konsesjon.

Vurderer å innføre et øvre rentetak

Det har dessuten vært snakk om å innføre maksrente på kortsiktige forbrukslån. Dagens effektive rente på vanlige forbrukslån ligger gjerne et sted mellom 10% og 25%, men på såkalte mikrolån kan den årlige renten komme helt opp mot 2000%.

Flere andre land i Europa har innført rentetak på forbrukslån – deriblant Nederland og Finland. Et rentetak vil sette grenser for hvor høye kostnader et lån uten sikkerhet kan ha.

Organisasjonene Forbrukerrådet, Gjeldsoffer-alliansen og Huseiernes Landsforbund ønsker et slikt tiltak. Finansminister Siv Jensen (Frp) uttaler imidlertid at dette kun er aktuelt dersom andre innstramminger ikke fører frem.