Nye innstramninger på forbruksfinansiering kommer til høsten

Regjeringen har allerede strammet inn reglene på forbrukslån, da nordmenns forbruksgjeld har økt betraktelig de siste årene. Utviklingen har ført til at mange husholdninger har fått for høy gjeldsgrad, og havnet i den såkalte “luksusfellen”. Flere har fått betalingsproblemer, og bare en liten renteøkning på boliglånet vil kunne medføre at økonomisk sårbare grupper havner i gjeldskrise.

At nordmenns forbruksgjeld stadig øker, er urovekkende. En undersøkelse gjort av Finanstilsynet viser at banker og finansieringsselskaper mottok over 3,5 millioner søknader i 2017. Dette er 700.000 flere enn året før.

Enda strengere krav til markedsføring av lån uten sikkerhet

For å bremse utviklingen innførte Finanstilsynet retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Disse trådte i kraft 1. juli 2017, og handlet først og fremst om at det skulle bli vanskeligere for personer med allerede høy gjeldsgrad å få innvilget nye forbrukslån.

Et nasjonalt gjeldsregister skal sørge for at banker og finansieringsselskaper får informasjon om privatpersoners totale forbruksgjeld, slik at de får et bedre vurderingsgrunnlag når de behandler lånesøknader. I tillegg ble det innført forbud mot aggressiv markedsføring, for å unngå at impulsive personer raskt kan påta seg mer usikret gjeld.

Retningslinjene omhandler også bestemmelser om avdragsbetaling og nedbetalingstiden på forbrukslån. De vil derimot ikke innføre noen nye regler for depositum. Det anbefales ikke å innvilge lån uten sikkerhet der tilbakebetalingstiden er lengre enn 5 år. I tillegg bør avdragsfrie lån, som ofte kalles “lån med fleksibel nedbetalingsplan”, gjøres om til vanlige forbrukslån.

I tillegg til de nevnte tiltakene som allerede er gjort vil Finanstilsynet vurdere å komme med ytterligere innstramminger i bankenes utlånspraksis til høsten. De viktigste momentene som er blitt foreslått kan leses her:

Forskriftsregulering av Finanstilsynets retningslinjer  

Finanstilsynet gjennomførte en undersøkelse av 123 finansforetak i siste kvartal av 2017. Målet var å se om banker og finansieringsselskaper fulgte retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis.

Businessman drawing a financial graph (histogram)

Resultatet av undersøkelsen ble publisert i juni 2018, og viste at mange banker og finansselskaper ikke følger retningslinjene. Dette gjelder særlig bestemmelsene om kredittvurdering, betjeningsevne og gjeldsgrad. Undersøkelsen viste også at retningslinjene som handler om forbrukslånets løpetid og krav til avdragsbetaling, heller ikke ble godt nok fulgt opp av bankene.

Behovet for ytterligere tiltak har økt, siden det har vist seg at mange banker ikke har fulgt Finanstilsynets retningslinjer fra 2017. Finanstilsynet vil derfor vurdere å forskriftsregulere de tidligere retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, slik at bankene faktisk følger kravene.

Nye regler står på trappene

I løpet av høsten vil det sannsynligvis også komme en ny forskrift fra Finanstilsynet, som skal stramme kraftigere inn på reglene om aggressiv markedsføring av forbrukslån. De tidligere retningslinjene for lån uten sikkerhet fra 2017 kan bli erstattet av en forskrift, som vil være mer bindende enn en anbefaling.

Med en ny forskrift, vil det bli forbudt for banker og finansieringsselskaper å legge vekt på hvor raskt og enkelt man kan få et usikret lån. Brudd på bestemmelsen vil kunne medføre bøter for låneinstansen, og eventuelt tap av konsesjon.

Vurderer å innføre et øvre rentetak

Det har dessuten vært snakk om å innføre maksrente på kortsiktige forbrukslån. Dagens effektive rente på vanlige forbrukslån ligger gjerne et sted mellom 10% og 25%, men på såkalte mikrolån kan den årlige renten komme helt opp mot 2000%.

Flere andre land i Europa har innført rentetak på forbrukslån – deriblant Nederland og Finland. Et rentetak vil sette grenser for hvor høye kostnader et lån uten sikkerhet kan ha.

Organisasjonene Forbrukerrådet, Gjeldsoffer-alliansen og Huseiernes Landsforbund ønsker et slikt tiltak. Finansminister Siv Jensen (Frp) uttaler imidlertid at dette kun er aktuelt dersom andre innstramminger ikke fører frem.